Bakteppet for historien om de tre kompisene Guiliano, Stefano og Christian er lagt til Italias nåtid. Inspirert av nabolandetenes grigsherjinger på 90-tallet i eks-Jugoslavia forteller Gipi (egentlig navn Gianni Pacinotti) om en slags ”hva om det skjedde her?”-historie om en guttegjeng som blir trukket inn i et macho-miljø totalt fraværende av kvinner. Der soldater, eks-soldater, leie-soldater og kriminelle tar seg til rette og gjør hva de vil i vakummet av krigens kaos. Guiliano som går under navnet Little Killer blir tatt under vingen av skurkeveteranen Felix, som baske seg i glansen og respekten de yngre guttene viser ham. Etterhvert som konflikten skrider fram blir Guiliano stadig mer herdet og mer som sin mentor, mens kompisene forblir i skyggen av ham. Man ser aldri selve krigen i Notes for A War Story. Den er hele tiden et annet sted og det refereres til den. Som noe abstrakt og illevarslende, men også full av muligheter
Mediebildet og kulturtilbudet i Norge om dagen er jo både vakkert og allsidig. Alikevel faller noen nisjer utenom og er underrepresentert i forhold til interesse og salgstall (bensinstasjonsmusikk, kiosklitteratur, landskapsmaleri og så videre og så videre). En av de groveste feilene er misforholdet mellom den store interessen for tegneserier på ingen måte samvarer med det nesten totale fraværet av anmeldelser og genrelt tegnserie-relatert stoff. Intill dette rettes opp er målet med TEGNESERIEPOLITIET å arrestere de skyldige, bøtelegge slubberter, holde samfunnet i ørene, samt belyse noen av det beste som finnes av tegneseriekultur utgitt her til lands, enten det dreier seg om de store forlagene, til minste fanzine/undergrunnsnivå eller om vi bare syns noe er ubeskrivelig fett og bør deles med flest mulig. God lesning.