ADRIAN TOMINE
Shortcomings
Drawn & Quarterly
Tristesse og feel-bad er sjangre som ligger vedkommende nær, men Adrian Tomine og hans Optic Nerve blir rett og slett litt for mye. Det er grenser for hvor mye syting og navnebeskuelse man skal la passere. Shortcomings samler de tre siste numrene av serien Optic Nerve og forteller en historie om Ben Tanaka en ung mann i et dårlig forhold med sin kjæreste Miko der de kommuniserer dårlig og krangler mye. Tomine tegner et bilde av Ben som sarkastisk, negativt innstilt herremann med en svakhet for hvite blondiner.
Unge, pene, vellykkede mennsker som krangler i bilen på vei hjem, deretter på sengekanten, for så å baksnakke h
verandre på cafe dagen etter. Det er omtrent som å se en tegnet utgave av en utrolig kjedelig, sexløs episode av The L Word. Hele boka er som en enste lang uforløst åpningssekvens som aldri tar slutt.
Jeg er heller ikke den som krever at noe skal være actionfylt og drivende for enhver pris, men Adrian Tomine kunne definitiv trengt å skrive en historie som utelukkende bestod av eksplosjoner og blodsugende aliens, for mannen er i ferd med å bli en”one-trick-pony”.
Tegneserien tilsvarer fenomenet der du ser noe på TV som gjør at du har lyst til å sparke skjermen og kaste den ut av vinduet. Shortcomings får meg til å ville skrape opp boka med en rusten gaffel, legge den i mikrobølgeovnen drapert i sølvpapir og så kaste den ut av viduet. Dialogen er helt uutholdbar. Tomine og kretsen hans bør filleristes hvis dette er basert på eller representerer en form for virkelighet.
Shortcomings største problem er at den mangler evnen til å skape medfølelse for karakterene. De forblir bare en gjeng bortskjemte, overflatiske og selvsentrerte pappfigurer man ikke bryr seg det minste om. Tematikken om rase, kjønn, fremmedgjøring og ensomhet kommer helt i bakgrunnen og man blir bare sitte og rive seg i håret over hvor kjedelig dette er.
Les isteden:
Daniel Clowes - Ghost World ( 1997)
Daniel Clowes er mannen Adrian Tomine mer eller mindre har ”lånt” inspirasjon til sin tegnestil fra, men i motsetning til Tomine er det alltid en dose galskap og temperament som driver seriene. En av de streitere historiene til Clowes er definitivt Ghost World som også ble filmatisert (med varierende hell) for noen år tilbake. De to jentene, Enid og Rebecca, gir tenåringskynisme og sarkasme et ansikt der de kjeder seg i trygge forstadsomgivelser og sakte men sikkert vokser fra hverandre. Svart humor, smart dialog og helt rå tegninger.
