mandag 13. april 2009

Shaun Tan - Ankomsten

SHAUN TAN
Ankomsten
(Egmont Serieforlaget)


Ankomsten er en forbausende vellykket serieroman som ordløst utforsker flyktningers og innvandrerers erfaringer med lengsler, politisk undertrykkelse og totalitært styre.

Historien skildrer en mann som i søken etter et nytt liv forlater kone og barn et i marerittaktig land. Gjennom hans reise blir vi med inn i en underlig verden preget av monumentale byer, fremmed arkitektur, uvanlig dyreliv og forvirrende språk.

Her er det visuelle metaforer som kan leses på flere plan. Tan fremkaller blant annet universelle aspekter rundt det en flyktning må føle når man må starte på nytt i en fremmed kultur og livsstil.

Til tross for mange tilbakeslag møter den fremmede mannen både varme og omtanke fra andre innvandrere uavhengig av etnisitet, alder eller bakgrunn. Et viktig budskap til mennesker i alle land.

Historien er tegnet en realistisk stil med vakre svart/hvite sepiatonede illustrasjoner satt sammen i små kvadratiske ruter, større enkeltbilder og hele dobbeltsider. Både i form og innhold er Ankomsten et mesterverk som vil kunne leses igjen og igjen.

Kjøp den her

torsdag 5. mars 2009

Top Shelf slipper LEAGUE OF EXTRAORDINARY GENTLEMEN (VOL III)


I disse WATCHMEN-aktuelle dager er det verdt å merke seg når forlaget TOP SHELF PRODUCTIONS annonserer programmet sitt for 2009-katalogen, for aller øverst troner tredje del av Alan Moores THE LEAGUE OF EXTRAORDINARY GENTLEMEN samt en ettbindsversjon av sexkapadene i LOST GIRLS (i samarbeid med Melinda Gebbie). Top shelf har tidligere uttgitt Moores Jack The Ripper-epos FROM HELL og utvider nå altså med flere Alan Moore-titler. LGX III vol.1 slippes allerede i april, mens LOST GIRLS-boka kommer i mai.


Ellers på plakaten står det nye utgivelser fra både James Kochalka (AMERICAN ELF), Eddie Campbell (FROM HELL) og en MARSHAL LAW-samlebok fra herrene Pat Mills (JUDGE DREDD, CHARLEY’S WAR) og Kevin O'Neill (LEAGUE OF EXTRAORDINARY GENTLEMEN) og mer til.


Top Shelf er eller mest kjent for å huse Craig Thompson (BLANKETS, GOODBYE CHUNKY RICE) og Peter Kupers WORLD WAR III. Det er grunn til å spekulere i om det kan følge et betydelig skifte i katalog og nysatsning videre framover for forlaget nå som med Alan Moore er reelt ombord.


Top Shelf Productions


tirsdag 3. mars 2009

Rutu Modan - Exit Wounds

ISRAMALAMADINGDONG

RUTU MODAN

Exit Wounds

(Drawn & Quarterly)


Dette er ikke den tegnede adapsjonen av actionfilmen med Steven Segal fra 2001 med samme navn, snarere er det en riktig så fin historie fra nåtidens Israel uten spesielle politiske overtoner eller kveldende budskap. Stedet er Tel Aviv og vår mann, taxisjåføren Koby Franco, blir oppsøkt av en ung kvinnelig soldat ved navn Numi som tror at Kobys far nylig ble drept i en eksplosjon i en naboby. Far og sønn har ikke hatt særlig my kontakt de siste årene og det viser seg å være lettere sagt enn gjort å spore opp hva slags liv faren har levet den siste tiden. Overklassejenta Numi bærer også på sine hemmligheter og komplekser og reisen dem imellom er ikke uten komplikasjoner og humoristiske øyeblikk. Det er i det hele tatt en avdempet affære å lese Exit Wounds. Modans strek minner ikke rent lite om Herges Tintin og lener absolutt mot en mer europeisk enn nordamerikansk stil. Selv fargene er helt uten skyggenyanser og veldig klare og gir til tider litt inntrykket av å lese en slags informasjonsmanual. Mangelen på følelsesregister blir et virkemiddel i seg selv der hovedpersonene soser rundt i all sin avstumpethet. Det er særlig en scene der bilen får motorstopp og de går ned på stranda for å vente på tauebilen. Denne scenen er utrolig sår og nedstemt og noe av det fineste jeg har lest på lenge. Skildringene av luksuskomplekser og Israelske landeveier om hverandre gir et variert og annerledes inntrykk av det dagelige liv i et ellers så krigsherjet land. Anbefales alle.


RUTU MODAN

Kjøp den her


Marshtin - Nissefugl

OM FUGL, FISK OG EPLEMOST

MARSHTIN

Nissefugl

(Jippi)


Martin Ernstsen aka Marstin debuterer på Jippi forleg etter en rekke egenproduserte fanziner med sin Nissefugl-serie. Og la det være sagt med en gang, dette er ikke for sarte sjeler. Ha ha. Nissefugl-familien er en litt kjip gjeng som stort sett driver med sitt. Om det så gjelder å henge ut med sin døde hamsterkompis Arnold, reanimere døde slektninger eller mostå invasjon fra det utre rom. Verst er mor-nissefugl som anmoder sin sønn om å ”gå og dø”, forsøker å forgifte ham og sier at han vil dø av istapper I øynene hvis han har forsynt seg av julemarsipanen. Det er I det hele tatt ekstremt mye prat om mat. Røkt kjøttpølse, kaptein sabeltannbrød, eplemost og rosinboller. Og alt I en ganske ekkel sammenheng. Helt skrudd og veldig spennede tegnet. Kjærkomment tilskudd I Jippis bunnsolide katalog.


MARTIN ERNSTSEN

Lokal dealer har den her

Grant Morrison/ Frank Quitely - All-Star Superman

ABSURD MANN AV STÅL

GRANT MORRISON/FRANK QUITELY

All-Star Superman

(DC)


Jeg skal innrømme at jeg ikke har følt behovet for å følge så nøye med hva mannen av stål har foretatt seg etter at Semic forlag la ned blekka si i 1993. Superman har alltid vært litt vel pompøs og uovervinnerlig og med teite superskurker som Bizarro, Mplxz og Brainiac. I All-star Superman går Morrison og Quitely (siste sett på norsk i New X-Men) bananas med supermann-universet og gjør ham enda mer pompøs og uovervinnerlig. Etter en redningsaksjon I solens indre blir supermann over tre ganger sterkere, men molokylene hans blir ustabile og han finner ut at han er døende. Derfor avslører han sin identitet til Lois Lane, tar henne med på date I ensomhetsborgen, gir henne superkrevfter for en dag I fødselsdagsgave, slåss med Jimmy Olsen, intervjuer Lex Luthos I fengsel og drar hjem til smallville for å begrave sin far. Morrison har omfavnet alle de teiteste aspektene ved supermannuniverset og spøytet inn sin sedvanlige galskap. Resultatet er en ganske frisk supermann-historie som tåler å leses flere ganger.


GRANT MORRISON

FRANK QUITELY

Kjøpes her

Intervju med Karstein Volle



Dette er noen kjappe spørsmål med Karstein Volle (kjent fra FAKTA FRA VERDEN og I FREMTIDEN) fra et par år tilbake som ble gjort for NTFs medlemsmagasin Bobla. Har kuttet ut et par av spørsmålene som var litt daterte ellers er det helt likt.

1. Tegneserien er den elskelige bastarden i populærkulturen i krysningspunktet mellom mindreverdig litteratur og uglesett illustrasjon. Hva var attraksjonen til tegneseriemediet for din del? Og bør tegneserier strebe etter å bli sidestilt med andre kunstformer som film, foto og billedkunst?

Bestemte meg som liten sneip å bli serietegner. Så ombestemte jeg meg når jeg var atten. Heldigvis ombestemte jeg meg igjen rundt seks og tjue.

Tegneserien har alltid vært der som den mest spennende og naturlige måten å uttrykke meg visuelt og språklig. Litteratur, film, billedkunst, illustrasjon alt kan bakes inn, men serieformen i seg selv er ikke en bastard, den står trygt på egne bein.

Bare forskjellen mellom tegning og serietegning er fundamental. Hvordan tegningene fungerer mer som glyfer enn som illustrativ form. Det er bare i kalligrafi og serietegning at folk bryr seg om tusjing. Sjøl er jeg fornøyd med den underdogstatusen tegneserien har. Det gjør det mye lettere å publisere ting. Stole på at publikum er smarte nok. I kunstverdenen er det mer vanlig å legge ved en tjue siders avhandling ved utstillingskatalogen. Noe som vanligvis gjør at en samling fine malerier/objekter/installasjon plutselig blir veldig kjedelige, fordi man må forholde seg til kunstnerens intellektuelle peniskompleks.

Tegneserier som form er kun dét. Å tro at seriene blir bedre eller mer anerkjent fordi de blir tatt opp i et annet kulturbegrep er feil. Det fins serier som er kunst og det fins serier som ikke er det. Det som er ille med denne underdogstatusen har mest å gjöre med arbeidsforhold.

Seriemakeri i Norge er fortsatt et relativt idealistisk virke. Om norske serier hadde fått mer plass i skoleverket, om norske serier hadde vært å finne på alle biblioteker, om serieskapere hadde fått betalt etter arbeidsmengde, om bokhandlerne hadde fått øynene opp for hva som finnes tilgjengelig, om norske serieskapere ikke hadde värt nødt til å konkurrere i pris med grisebillige syndikatserier.... ja DA hadde det vært andre boller.

Men hey, mye har blitt mye mye bedre de siste par åra. Hvor mange illustratører får samme mediaoppmerksomhet som den vanlige serieskaper? Det er fler forlag tilgjengelige, de kommersielle forlagene er mer beredt på å ta sjanser og underskogen av nye talenter blir bare tettere.


2. Seriene dine er ofte kløktig, distansert harselas over blodig alvorlige temaer. Har det hendt at du har sett egne ting på trykk som du har angret på i ettertid? At du har gått over streken eller ikke gått langt nok?

-Det var en som jeg publiserte rundt Terry Schiavo-debatten som jeg innså seinere kunne såre folk som ikke var måltavle for den vitsen. Det er ikke akkurat en god følelse.

Og så hadde jeg en hvor Jesus og Johannes Døperen prater 1337-speak, hvor noen kristne venner av meg trodde jeg var blasfemisk. Det var jeg ikke, men de var litt touchy på det området. Jeg har all respekt for folks religion og ser ikke noe poeng i å drite ut det. Privatpersoner derimot...

3. Hvis du var redaktør i ditt eget eksklusive månedlige tegneseriemagasin og kunne velge fra øverste hylle, hvilke serier ville du ha hatt på trykk?

Oioi, sånn helt spontant (kikker bort på bokhylla) : Bagge, Pirinen, Max Andersson, Edika, Gotlib, Shelton, Ware, Ærlig, Groening, Cooper, Satrapi, Rall, Hepstein, Sjunneson, Tom Tomorrow, Joe Sacco, Runde, Nielsen, Nærum, Kverneland, Musturi... denne lista kommer til å bli dritlang så jeg kutter der. Jeg kommer til å komme på fem hundre til i morgen tidlig.

4. Norge et land assosiert med hvalfangst, høy levestandard, høy selvmordsrate, oljepenger og så videre. Hvordan er utsikten fra ditt ståsted i Helsinki, Finland?

Pleier å si at vi er et splitta land, vi har anarkistene og puritanerne. Alt er et utslag av den konflikten.

5. Du vokste opp i et tettsted utenfor Drammen kalt Tranby som du på dine hjemmesider selv påpeker bare hadde 2000 innbyggere. Hvordan var det å vokse opp der? Og hvordan tror du det har påvirket seriene dine.

Det fikk meg i hvert fall vekk veldig fort. Flytta hjemmefra når jeg var seksten. Etter det har jeg bare fjerna meg lenger og lenger fra Tranby. Oslo, så Helsinki. Blir vel Shanghai neste. Det var vel som for alle som har vokst opp i en liten trangsynt bygd hvor kulturtilbudet er fotball, kor eller speideren. Det som var best med Tranby var at Oslo var bare halvannen time unna. Det ga meg mot.

6. Rock blir ofte betegnet som en tegneseriesjanger innen musikk. At den har en dimensjon som er mer "spinal tap" enn nøktern virkelighet. Du spiller selv i band? Kan du relatere til dette?

De fleste rockere jeg kjenner har et langt mer reflektert forhold til musikken sin enn de fleste klassiske musikere jeg kjenner. Bare for at uttrykket er enklere betyr ikke det at tankegangen bak er enklere.

I billedkunst er det ganske vanlig at abstrakte motiver ofte blir sett som smartere og vanskeligere, mens bilder som avhenger av håndtverksmessige kvaliteter ofte blir avfeid som siderumpa og endimensjonale. I musikken er det helt motsatt. Rock blir jo fortsatt sett som mer primitivt enn jazz.

Sjøl syns jeg Joy Division og Big Black er ti ganger mer reflektert og uttenkt enn Bach og Mozart, som jo jobbet på samme måte som reklamekomponister jobber i dag. Ikke at jeg misliker klassisk, men om jeg må velge det ene eller det andre, tar jeg nok med "Song about fucking"-skiva til Big Black med til den mytiske øde øya...

Karstein Volle er vokst opp på Tranby i Lier like utenfor Oslo, og har utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo. For tida bor han i Helsingfors hvor han jobber som serieskaper, illustratør og grafisk designer. Han er dessuten frontfigur i bandet Nazca, med to cd’er og en DVD bak seg. Han er innkjøpt av Nasjonalbiblioteket og fikk Dagbladets Tegneseriepris i 2003.

Karstein Volle

Enki Bilal - Monster-Tetralogien

SEDVANLIG BRA TEGNET, MEN FLYKTIG HISTORIE

ENKI BILAL

Monster-Tetralogien

(Egmont)


Enki Bilals tolkning av hans hjemmlands blodige historie og krigen i Jugoslavias grusomheter er krevende lesning. Tetralogien samler 4 bind utgitt over et spenn på nesten til år fra den første kom på trykk i 1998. Lagt til en nær framtid, 30 år framover handler Monster om Nike Hatzfeld, født under den siste Balkankrigen og som deler seg de første atten dagene av sitt liv på et sykehus i ruiner i Sarajevo sammen med de to andre forlatte spedbarn Amir og Leyla. I voksen alder er båndet mellom de tre fortsatt tilstede selv om de lever helt forskjellige liv.

Bilal benytter seg av science-fictionspråket for hva det er verdt. Det lesses på med flygende biler, dystopiske visjoner og organisk tegnologi. Ikke alltid til seriens beste. Ofte føles det påtrengende mye 80-talls i estetikk og tematikk av sorten bladet Heavy Metal introduserte og gjorde sin egen de neste 30 årene. Framtidsvisjonenene med cybertronics, halvguder med dyrehoder og kvinner med Grace Jones-aktige trekk er på sett og vis hva man forventer når man åpner en Bilal-bok, men i dette tilfelle skygger han litt for sin egen historie. Det savnes en retning. Man forventer ikke at krigen og dens virkning skal oppsummeres og ha en fasit, men tolkningen av Bilals oppgjør med gamlelandet blir stående litt på stedet hvil.

Kanskje fordi Bilals 80-talls verk ringer så sterkt fortsatt i dag gjør det vanskelig å se hans nyere verk i en løsrevet og egen setting. Bilals strek engasjerer både mentalt og fysisk. Enkelte av tegningne stryker ikke alltid hunden med hårene. Snarere får de magen til å vri på seg i ubehag. Likgyldig er det i det minste ikke og som billedkunst alene er det grusomt vakkert.


ENKI BILAL

Kjøpes her





Les også:

Pierre Christin og Enki Bilal - Den Sorte Ordens Falangister ( 1979)

Blodig hevnhistorie med røtter i den spanske borgerkrigen.

Bilal på sitt mest jordnære, men likefult grimt og urovekkende.


Gipi - Notes For A War Story

KRIG, ELENDIGHET OG ANDRE HVERDAGSLIGHETER

GIPI

Notes For A War Story

First Second


Bakteppet for historien om de tre kompisene Guiliano, Stefano og Christian er lagt til Italias nåtid. Inspirert av nabolandetenes grigsherjinger på 90-tallet i eks-Jugoslavia forteller Gipi (egentlig navn Gianni Pacinotti) om en slags ”hva om det skjedde her?”-historie om en guttegjeng som blir trukket inn i et macho-miljø totalt fraværende av kvinner. Der soldater, eks-soldater, leie-soldater og kriminelle tar seg til rette og gjør hva de vil i vakummet av krigens kaos. Guiliano som går under navnet Little Killer blir tatt under vingen av skurkeveteranen Felix, som baske seg i glansen og respekten de yngre guttene viser ham. Etterhvert som konflikten skrider fram blir Guiliano stadig mer herdet og mer som sin mentor, mens kompisene forblir i skyggen av ham. Man ser aldri selve krigen i Notes for A War Story. Den er hele tiden et annet sted og det refereres til den. Som noe abstrakt og illevarslende, men også full av muligheter

Gipi
Kjøp den her

Joann Sfar - Rabbinerens Katt –Paradis På Jord

NI LIV DEL TO

JOANN SFAR

Rabbinerens Katt – Paradis På Jord

Egmont


Dette er oppfølgeren til den bejublede Rabbinerens Katt og Joann Sfar følger opp med to splitter nye historier som følger i kjølvannet av nettop Rabbineren og hans talende katt i mellomkrigstidens Algerie. Først følger vi historiefortelleren og skrøneren, løvenes Malka og hans eskapader gjennom liv og død. Deretter blir vi med Rabbineren når han krysser ørkenen og drar sørover på leting etter sorte jøder og en hellig by. Som vanlig er det mye mangel på kommunikasjon og folkelig stahet som står i fokus, og mennesker viser seg stort sett som enrådige dårer alle som en. Selv Tintin får ungjelde der han dukker opp som en sann ignorant hvit mann i bushen.

Det er vanskelig å peke på hvorfor Joans Sfars historier fra Nordafrika virker som et friskt pust. Kanskje er det beretningene fra kolonitidens siste dager og det gammelreligiøse aspektet som man ikke så ofte ser belyst i tegneserier.

Sfars skisser av noen tegninger gjør det nesten vanskelig å se hva som foregår til tider, men sammen med den snirklede håndskriften tvinger den leseren ned i et avslappet tempo der man kan reflektere og lene seg tilbake mens man nyter opplevelsen.


Joann Sfar

Lokal dealer gir deg bra pris

Ola A. Hegdal - Ibsens Ripsbusker

NÅR JEG HØRER ORDENE "ILLUSTRERT KLASSIKER" GRIPER JEG ETTER MIN REVOLVER

OLA A. HEGDAL

Ibsens Ripsbusker Og Andre Litterariteter

(No Comprendo)


Selv i et Ibsen-år er det vel grenser for hva man skal tåle av adapsjoner. Ola A. Hegdal radbrekker og tolker litterære stykker, men ender dessverre opp som en litt annenrangs versjon av Steffen Kvernelands patenterte Amputerte Klassikere. Det er mulig at dette var høydepunktene når de stod på trykk i Bok Og Bibliotek, men i samlet form tar det aldri helt av. Merkelig nok er det først når Hegdal sammarbeider med tegner Tore Strand Olsen det blir litt fart over sakene. Little Nemo hyllesten ”Lille Nemi I Grønnsakland” er utvilsomt høydepunktet i bladet, og ”Knoll og Tott av Lars Noren” er også smågenial. Utover det blir det litt for mange umorsomme parodier på bekostning av Mads ”pornopung” Larsen, Anne Grosvold og Jon Fosse. Hegdal har i grunn en veldig tøff strek. Det er synd at han kaster bort tiden på dette.

Adrian Tomine - Shortcomings

SPIKERSUPPE OG SIPPING

ADRIAN TOMINE

Shortcomings

Drawn & Quarterly


Tristesse og feel-bad er sjangre som ligger vedkommende nær, men Adrian Tomine og hans Optic Nerve blir rett og slett litt for mye. Det er grenser for hvor mye syting og navnebeskuelse man skal la passere. Shortcomings samler de tre siste numrene av serien Optic Nerve og forteller en historie om Ben Tanaka en ung mann i et dårlig forhold med sin kjæreste Miko der de kommuniserer dårlig og krangler mye. Tomine tegner et bilde av Ben som sarkastisk, negativt innstilt herremann med en svakhet for hvite blondiner.

Unge, pene, vellykkede mennsker som krangler i bilen på vei hjem, deretter på sengekanten, for så å baksnakke hverandre på cafe dagen etter. Det er omtrent som å se en tegnet utgave av en utrolig kjedelig, sexløs episode av The L Word. Hele boka er som en enste lang uforløst åpningssekvens som aldri tar slutt.

Jeg er heller ikke den som krever at noe skal være actionfylt og drivende for enhver pris, men Adrian Tomine kunne definitiv trengt å skrive en historie som utelukkende bestod av eksplosjoner og blodsugende aliens, for mannen er i ferd med å bli en”one-trick-pony”.

Tegneserien tilsvarer fenomenet der du ser noe på TV som gjør at du har lyst til å sparke skjermen og kaste den ut av vinduet. Shortcomings får meg til å ville skrape opp boka med en rusten gaffel, legge den i mikrobølgeovnen drapert i sølvpapir og så kaste den ut av viduet. Dialogen er helt uutholdbar. Tomine og kretsen hans bør filleristes hvis dette er basert på eller representerer en form for virkelighet.

Shortcomings største problem er at den mangler evnen til å skape medfølelse for karakterene. De forblir bare en gjeng bortskjemte, overflatiske og selvsentrerte pappfigurer man ikke bryr seg det minste om. Tematikken om rase, kjønn, fremmedgjøring og ensomhet kommer helt i bakgrunnen og man blir bare sitte og rive seg i håret over hvor kjedelig dette er.


Adrian Tomine


Les isteden:

Daniel Clowes - Ghost World ( 1997)

Daniel Clowes er mannen Adrian Tomine mer eller mindre har ”lånt” inspirasjon til sin tegnestil fra, men i motsetning til Tomine er det alltid en dose galskap og temperament som driver seriene. En av de streitere historiene til Clowes er definitivt Ghost World som også ble filmatisert (med varierende hell) for noen år tilbake. De to jentene, Enid og Rebecca, gir tenåringskynisme og sarkasme et ansikt der de kjeder seg i trygge forstadsomgivelser og sakte men sikkert vokser fra hverandre. Svart humor, smart dialog og helt rå tegninger.

Karstein Volle - På Tro Og Ære – 50 Fakta Fra Verden

FAKTA FAEN

KARSTEIN VOLLE

På Tro Og Ære – 50 Fakta Fra Verden

Schibsted


I likhet med Jason har nå også Karstein Volle meldt overgang fra lille Jippi forlag til store Schibsted. Volle har fått mye velfortjent oppmerksomhet for sin originale vri på stripesjangeren der han presenterer galskap og sprøyt for god fisk. Også denne gangen innfrir han med umiddelbare klassikere som: den byråkratiske løsningen på Irak-konflikten ved at Belgia og Irak bytter navn, beretningen om den norske kampsorten Füth (som er basert på kiling) og ”hvordan man lager tegneserier på datamaskin”. Sistnevnte sikkert som en respons på noe av kritikken han har fått for tegnestilen og måten han databehendler tegningene.

Hvis man skal nevne litt småpirk: personlig synes jeg Karstein Volle er morsomst når han er er mer subtil når han hamre løs med syrlig, politisk vrede. Når han er for direkte kan poengene noen ganger være litt platte. Met er ingen tvil om at mannen er et forstyrret geni. Den åpne notatseksjonen bakerst vitner om det.


Karstein Volle

Kjøp her

Osamu Tezuka - Buddha-Kapilavastu

DET VAR EN GANG EN GUD


OSAMU TEZUKA

Buddha - Kapilavastu

Gyldendal


Det er en glede å se at det ene mesterverket etter det andre kommer i norsk oversettelse om dagen. Denne gangen er turen kommet til Osamu Tezukas Buddha-serie fra 1979 som består av i alt åtte bøker på ca 400 sider i gnistrende svart/hvitt som omhandler Buddhas liv og lære i en heftig og eventyrfylt, japansk variant. Ikke bare forteller den historien om Buddha, men den ekspanderer også universet og fyller på med figurer som aldri har eksistert. Første bok konsentrer seg faktisk om to av dem. Slavegutten Chapra som redder livet til generalen for de Kosalanske styrkene og blir adoptert og oppdratt som en sønn av ham, og den kasteløse gategutten Tatta som kan forlate sin egen kropp og ta bolig i dyr han møter. Den barnslige tegnestilen står i sterk kontrast til det ofte grusomme, voldelige og direkte i handlingen og skaper en nesten sjokkerende effekt. Det tar alikevel ikke lang tid før man glemmer tegningen og blir sugd inn i fortellingen og man sitter tilbake sulten og storkrevende om at neste bok må komme fort som fy.


Osamu Tezuka

Kjøpes hos din lokale dealer

Øystein Runde/ Geir Moen - De Fire Store

INSTANT KLASSIKER

ØYSTEIN RUNDE/ GEIR MOEN

De Fire Store: Når De Døde Våkner

(Gyldendal)


Det starter ganske så forsiktig. Bare et og annet avisutklipp kan røpe at ikke alt er som vi kjenner det i Norge anno 1898. ”Benzinforbud inført”, ”Hva gjorde Ibsen i Shaolin-provinsen?” etc. Men det tar ikke lang tid før Henrik Ibsen langer ut et saftig spark som sender en kelner fire meter gjennom lufta og vi er i gang. 100 år før oljeventyret starter, utvinner Norge platina i fjellene og bruker rikdommen til å gå i bresjen av den industrielle revolusjon. Midt oppe i det hele står de fire store. Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie. Alle fire agenter for den norske undergrunnsregjeringen. Ikke bare som forfattere, men kampsporteksperter, slosskjemper og hardhauser. Noen er i ferd med å undergrave hydrogentmotorprosjektet til regjeringen og destabilisere unionen med Sverige. Alt tyder på at det er bensinmotorforkjempere med en mekanisk zombiehær på laget som står bak og De Fire store blir sendt inn for å hamle opp.

Steampunk sjangeren har vært lite utforsket her til lands hittil, men Når De Døde Våkner sørger for en heftig debut. Som vanlig når Geir Moen er innvolvert går det hard for seg også denne gangen og det er faktisk ekstremt fornøyelig å se Ibsen og Bjørnson denge løs på folk så blodet spruter.

Med tilsynelatende stor entusiasme har Øystein Runde gravd i historiebøkene og kommet fram til mer eller mindre logiske konklusjoner hvordan det fort kunne ha gått. Som en norsk versjon av Alan Moore’s League of Extraordinary Gentlemen seiler De Fire Store opp som årets store overraskelse på tegneseriefronten her til lands. Fingrene er herved kysset for at dette bare er starten og at det måtte dukke opp mer voldelige beretninger fra Runde og Moens forfatterbande.


Øystein Runde

Geir Moen

Kjøpes her





Annen essensiell lesning:

Alan Moore/ Kevin O’Neill - The League of Extraordinary Gentlemen ( 1999)

Den Usynlige Mannen, Dr. Jeckyll, Allan Quatermain, og Kaptein Nemo utgjør kjernen i den hemlige agentgruppen som må bryne seg på Professor Moriarty, Fu Manchu fremmede makter , stormannsgale despoter og HG Wells Klodenes Kamp-romvesner i denne moderne klassikeren. Obs: Unngå for en hver pris filmen ved samme navn.


David B - Epileptisk


INFLØKT, MEDISINSK MARERITT

DAVID B

Epileptisk

(No comprendo)


Pokker ta om ikke kvalitsseriene kommer tett som hagl denne våren. Bortskjemte som vi har vært er dette alikvel den aller beste. Frankmannen David Beauchard gjestet Norge i fjor og nå ganske nøyaktig ett år etter kommer hans hovedverk Epileptisk (l’Asciension du Haut Mal) på norsk. Med sine 380 sider byr boka på en historie om en ganske uvanlig oppvekst. Preget av brorens sykdom, i en tidsperiode der det fantes enda mindre viten om epilepsi enn i dag forsøker hans frisinnede foreldre febrilsk å lete etter en løsning i alle mulige leire. Fra makrobiotikk (familen flytter inn hos en gal sekt besatt av riktig korthold) via voodoo til psykoterapi til magnetisme forsøker de alt med varienrende hell. Alle i familien berøres av brorens sykdom. Hovedpersonen graver seg mer og mer inn i sin egen fantasiverden, inspirert av hirtoriebøker om fortidens kriger og obskure evntyrfortelliger. David B besitter en helt særegen fortellerteknikk som surrer sammen drømmer, symboler, det esoteriske og det solide i nydelig svart/hvitt. Enkelte ganger blir man bare sittende å måpe over visjonene og de visuelle løsningene. Hvis bare en brøkdel av fortelligen er sann så er den fantastisk nok i seg selv. Dette er et livsverk oppsummert og nedtegnet mellom to permer og kommer til å bli ståenede som en bauta for all overskuelig framtid.

Det er ikke så ofte noe som helst kunstform makter å si noe som helst om den menneskelige kondisjon . Epileptisk en en slik sjelden fugl. Det er trist, det mørkt, det er humoristisk. Det er helt fordømt essensiellt.


David B

Kjøpes her





Les også:

Seth - It’s a Good Llife, if You Don’t Weaken ( 1997)

En av de første virkelige gode selvbiografiske (riktignok ikke helt sann) tegnerseriebøkene ført i pennen av kanadiske Seth. Om ensomhet, samlermani og nostalgi.

Guibert/ Lefevre/ Lemercier - Fotografen

UNIKT OG HØYST AKTUELT VERK

GUIBERT/LEFEVRE/LEMERCIER

Fotografen

(Egmont)


Året er 1986 krigen raser mellom Sovjetunionen og Afghanistan. Den franske fotografen Didier Lefevre drar med et team med leger opp i konfliktområdene i fjellene i Afganistan for å dokumentere arbeidet de gjør der. I over tre måneder trasker han til fots over karrig landskap i følge med andre og alene og har hele tiden et tilbakelent, observerende blikk på omgivelsene.

Det hele er meget sobert fortalt med en blanding av Lefevres bilder og Emmanuel Guiberts tegninger. Tegningene fyller ut hullene i historien der det ikke finnes bilder og jeg kan ikke huske å ha sett noe liknende før. Tilsammen utgjør det et journalistisk dokument over krigens natur og det dagelige livet til folk i de utilgjengelige fjellene i nordøstre Afghanistan. De sparsommelige detaljene i tegningene og de klare fargene kan minne om Tintin i stil, og virkeligheten viser seg å være vel så spennede og farlig som Herges eventyr. Lefevre selv døde av hjertesvikt nå i januar 2007 bare 50 år gammel. Tankevekkende aktuell selv 20 år etter.


Kjøp den her


Jason - Jeg Drepte Hitler

EN TIDSFLYKTNING KRYSSER SITT SPOR

JASON

Jeg Drepte Hitler

(Schibsted)


Det er bare å bøye seg i støvet, for Jason har begått sin aller beste historie noensinne. Jeg Drepte Hitler har alt. I en virjekeligeht der folk leier leiemordere for å ta hånd om sine minste bagateller får vår mann (en leimorder) i oppdrag å reise tilbake i tid og ta hånd om selveste Hitler. Komikken Jason legger opp til ved dette samfunnet der drap er helt dagligdags er helt hysterisk morsom og relativt fatalistisk på samme tid. Den absurde og brå voldsbruken er både fortyrrende og morsom. De to hovedpersonene kommuniserer dårlig og det må to en reise i tid til for å få dem til å innse at de passer sammen. Orson Welles møter the Twilight Zone møter klassik slapstick. Mangefasetert, romantisk og trist. Helt absurd at Norge has klart å fostre et slikt geni som Jason.

mandag 2. mars 2009

Percy Carey/ Ronald Wimberly - Sentences

GRIMMT RULLESTOL-EPOS

PERCY CAREY/ RONALD WIMBERLY

Sentences – The Life of MF Grimm

(Vertigo)


At unge svarte amerikanske rappere I likhet med unge svarte idretsutøvere lever myteomspunnede liv som kanskje mer enn personifiser den amerikanske drømmen og dens fetisjering av ”rags to riches”-historier er vel ingen hemmelighet. Uendelig med filmer og bøker tar for seg fortellingen om klisjeen der sport, dans eller musikalsk talent er eneste vei ut av ghettoen og fattigdommen. Nesten som en selvoppfyllende profeti der ungdom velger bort skole og må deale dop I påvente om å bli oppdaget og bli rik I en fei. Historien om Percy Carey bedre kjent som MF Grimm er inget untak. Med en egen evne til å havne i bråk, leker Carey seg gjennom oppveksten, selv etter å ha blitt skutt på kloss hold tre ganger overlever han og tror dermed han er uovervinnerlig. I hip-hopens ungdomsdager blir Carey trukket mot emceeing og gjør moderat suksess under navnet MF Grimm både på østkysten og i Los Angeles der han henger med Dr. Dre, Suge Night og Snoop, Helt til han en dag blir skutt og etterlatt. Når han våkner opp er han paralysert fra livet og ned og må sitte I rullestol. Milionkontrakten som nesten var i boks går dukken fordi situasjon hans ikke var ”markedsførbar”, og deretter går dagene sakte med doplanging som eneste konstante element. Han innleder et samarbeid med MF Doom, men havner i fengsel og det hele sklir ut i et slags Oz-aktig scenario der han tibringer 4 år bak murene for våpenhandel.

Det er først etter Carey blir skutt og paralysert handlingen blir virkelig interessant. Ting blir rimelig mørkt når alle venne hans dør en etter en og dagliglivet bare er den ene hindringen etter den andre. MF Grimm er ingen stor fortellerstemme, men han har definitivt en god historie og Ronald Wimberly som tilligere vel mest er kjent for Swamp Thing-serien illustrerer godt de mange oppturene og nedturene vår mann må gjennom før det ender i nåtid og (foreløpig) lykkelig slutt. Det føltes godt å slenge på MFs siste plate The Hunt For The Gingerbread Man og lese denne boka.


Mf Grimm

Lokal dealer




Annen essensiell lesning:

Christopher Nielsen - Jazzbasillen ( 1990)

Du trenger ikke stikke til Harlem for hardkokt virkelighet. Bop, heroin og kjærlighet straight outta Oslo. Les denne, eller er du helt johan?